Snø og tynne pinnebein...!

©Pinnehunder

Jentene har et ambivalent forhold til snø.

Den er morsom og smaker (tilsynelatende) utrolig godt, men er altfor kald. Den ene lille damen er mer preget av sistnevnte enn den andre, men til syvende og sist føler de nok litt på det begge to, bare vi står stille lenge nok.

Hvordan løse det?

Ikke stå stille!

I dag har de to små fått på seg vinterfrakkene og vært ute og trimmet filetene i i Hundremeterskogen. Flo dundrer gjennom skogen som et tungt missil. Pinnene og snøføyka flyr i alle retninger, og rett som det er bumper hun ved et "uhell" borti Bessie. Bessie på sin side tar en liten piruett når hun tror seg usett, men utover det tar hun det hele ganske rolig...

©Pinnehunder

...helt til den åpenbart øredøvende lyden av "vante kommer av og berører godbitposen i lommen"....

Godbitsøk i snøen? Ja takk!
#snøpåsnuta


(Jeg ser forøvrig ikke helt bort i fra at en og annen vintervåken mus kan ha fått seg en ekstra hyggelig overraskelse der under snøen i dag..)

©Pinnehunder

©Pinnehunder

©Pinnehunder

©Pinnehunder

©Pinnehunder

©Pinnehunder

Pinseutstilling på Gran

Etter et langt opphold har lille frøken Flo igjen løpt rundt i en ring for å vise verden at hun er en lekker frøken. Tidlig på morgenen ble bilen fylt av hundebur, vannskåler, godbiter, hundebånd tynne som skolisser, matpakker, klappstoler, tepper, vannflasker og ikke minst - hunder. Stilken og frøken Flo var begge passasjerer i et litt for lite hundebur. Eller altså - Stilken synes det er litt for lite, og Flora synes det er trygt og godt inntil storesøster.

Er det en skolisse jeg har fått rundt halsen, eller? Makan..

 

Etter å ha hilst på kjente og installert oss ved ring 3 begynte moroa - først for valper og hannhunder - og etter hvert småbertene. Til mitt sjokk så jeg i programmet at jeg - som en ekte nybegynner - hadde meldt pelsdotten på i en annen klasse enn kullsøsknene.. Det betød at hun nok kom til å møte eldre mer utviklede hunder i ringen - men på den positive siden - langt færre konkurrenter.

 

En av Floras kullsøstre tester plenen

Nok en av Floras søstre blir bedømt

 

Så var det vår, og iført startnummer, lissebånd og litt nervøsitet entret vi plenen.

 

Vi er sånn noenlunde klare.. 

 

Nå skal det sies at vesla har vært syk - halvannen uke med rennemage gjør ikke akkurat tynne hunder vakrere - men etter forholdene synes jeg hun så veldig bra ut. Siden hun har vært syk har vi heller ikke fått trent så mye (ingen godbiter på henne) - og til tross for dette travet hun rundt som et elegant lite rådyr, med meg pesende etter. Når det er sagt har vel kanskje de andre som heller ikke vant noe tilsvarende gode "forklaringer" - men det hører vel med.
 

Flo er ikke vant til å få stå på "møblene" og stusset litt..

 

Det endte med blått (very good - andrepremie) og fjerdeplass, men vi er alt i alt fornøyde og hadde en kjempekoselig dag på Gran.

 

Flora demonstrerer sine åpenbart noe luftige bevegelser

Kritikken fra dommer Marie Gadolin (Sverige):

En litt for tynn tispe med utmerkede proporsjoner, langt, velskåret hode. Korrekt bitt, fine ører, vakker hals. Noe spent overlinje. Ennå noe uutviklet brystkurve. Balanserte vinkler, noe luftige bevegelser.

Playdate med Ask og Uno

For første gang har vi vært på hundesletta på Ekeberg, der det er lov å slippe hunder året rundt. Vi stilte sterkt med hele fire whipser - pluss en bonuswhips som tilfeldigvis var der.

Karusell!

 

Ask og Flo fant tonen!

Flo har ertet på seg Hunden fra Baskerville. LØP FLOSSIE! LØØØP!

Whippeten: En krysning av hare, rådyr og skummel spretten ulv!

 

Uno var litt mer sjenert, men tok seg en liten runde han også!

 Stilken og Ask

8 år er ingen alder - Stilken lot ikke snørrungene slippe billig unna.. Se neste bilde..

Flo har pinne. Flo løper med pinne. Plutselig kommer det en whippettraktor ved navn Stilken og meier henne ned så pinnen flyr og Flossie ruller..

Wooops!

Ah, søstre. Den reneste formen for kjærlighet...!

Ask og Flora

Flo...? Flossie...? Har du det bra, lille venn....?

Tenna tørker fortere om man har dem på tørk i full fart! 

<3

Vår i parken! (bildebonanza)

Det er vår - slipp whipsene fri!

 

"Nei, Flo - de eldste hopper først. Ikke innbill deg noe annet ditt sleipe frø!"

 

Der jeg bodde før var det en herlig park, som stort sett er både folketom og hundetom, og langt fra skummel trafikk. Store sletter, et par murer og som skapt for whipselek.

 



Flo demonstrerer at hun i tillegg til å løpe også mestrer levitering..

 

Siden vi nylig har klart å fange en liten bil, gikk første "prøvetur" med både bikkje, baby og barnevogn til nettopp denne parken. Jentene storkoste seg - og demonstrerte whippetenes (u)diskutable eleganse der de fløy over gresset med varierende grad av bustete ører og veivende lemmer. 

 Innersvingen er juks, Flo!

 

Til nå har Stilken vært den udiskutable løpemesteren - lett og rask som hun er. Flora har imidlertid fått opp farten, og har i tillegg skjønt verdien av en innersving... Stilken er IKKE fornøyd.

...Stilken - halvt whips og halvt springbukk... Og fortsatt raskere enn ettåringen!

 En studie i myndenes urgamle og velkjente eleganse - her demonstrert av "Klatremus".. 

 

...og et siste bilde - bare fordi de er så søte jenter:

Selektiv hørsel

Da Stilken var enebarn (enehund...) var det ikke like lett å merke noe til det, men etter at de ble en liten flokk på to har fenomenet "selektiv hørsel" utviklet seg i rekordfart.

Det å ha søsken har åpenbart gjort lille frøken Stilk litt tøffere i trynet.

Ting som IKKE kan høres med mindre det fremføres med fynd og klem - og kanskje til og med også en liten antydning til trussel:

"Ikke dra i båndet"
"Ikke spis bær/nøtter/høstblader/pinner/hamburgerpapir/kyllingbein/alt annet du finner på bakken"
"Gå ned fra sofaen"
"Gå ned fra sengen"
"Ikke rør den biten med fantastisk mat som akkurat falt på gulvet"
"Gå og legg deg"

Gå ned fra sofaen? DET kan du tro!

Imidlertid viser det seg at de små rosenørene virker ekstremt godt dersom det er de rette lydene som produseres.. Lyder som det diffuse klirret fra to tørrfôrfylte glass som så vidt berører hverandre på kjøkkenbenken, eller forskjellen på lyden av eple som deles, og gulrot som kuttes (sistnevnte fører tidvis til at en bit himmelsk gulrot "mistes" på gulvet) er det ingen sak å få med seg.

Mistet du en brødsmule på gulvet? Skal jeg komme og rydde for deg?

De kan også fint høre lyden av en finger som treffer en telefonskjerm to rom unna dersom det er morgen og muligheter for å komme opp i sengen så fort "noen" har våknet.

Enkelte "kommandoer" er også merkbart lettere å høre for et lite myndeøre enn andre - og svært sjelden mislykkes de i å høre:

Alltid klar til å være superlydig - dersom det venter en passende "godtgjørelse"..

 

"Kom da" - riktignok litt avhengig av om det ropes fra kjøkkenet eller badet..
"Skal du tisse?"
"Sitt pent" - alltid underforstått at det venter premie
"Hopp opp" - i sofaen

Det slår meg idet jeg skriver dette at de to uskyldige små dådyrøynedyra har oppdratt oss ganske godt...

Jeg tror det er kjærlighet!

Jentene viser følelser for hverandre med tennene. Man kunne jo da anta at det var snakk om litt gretne tilstander i heimen, men det er altså kjærlighet. Hengiven gnaging på ører, hals, bakbein og ikke minst snute blir vanligere og vanligere ettersom Flo vokser til og irriterer Stilken i stadig mindre grad - festlig nok!

Her er noen bilder fra dagens "kosestund":

 

 

...også litt kos sånn helt til slutt, når ingen orker mer...